Gestapomuséet i det nasjonale fredssenteret i Bergen

Stein Ugelvik Larsen

BT har på lederplass den 26. februar gitt sin fulle støtte til oppretting av et nasjonalt fredssenter i Bergen, lokalisert til de to krigsmuseene: Gestapohuset i Veiten 3 og Espeland fangeleir i Arna. I reportasjen med statsråd Monica Mæland gir hun klart uttrykk for at dette opplegget er helt i tråd med regjeringens politikk om å la flere freds-sentre i Norge gå inn i en bred plattform der regjering og storting tar ansvaret for driften av disse. Det er regjeringens syn at man nettopp ved å legge undervisning og forskning om den 2. verdenskrig til disse to stedene i vårt område, der brutale brudd på menneskerettigheter og grunnleggende friheter skjedde i stor skala, vil kunne gi det nødvendige «bakgrunnsteppet» for å formidle fredsarbeidet.

Gestapomuséet i Bergen skal bli bygget som et moderne opplevelsessenter som viser den vold, tortur og umenneskelig behandling som lokale motstandsmenn- og kvinner ble utsatt for. Vi vil fortelle mange av de mest grusomme historiene, vise oppbyggingen og det ideologiske grunnlaget for Gestapos arbeid i Bergen og i vårt store omland. Videre skal alle som ble tatt og forhørt av Gestapo, få sine navn knyttet til museet. Vi arbeider også med å utvikle en bred informasjonsbase der besøkende kan søke etter stoff om alle tyske institusjoner i vårt område, om ulike hendinger og de enkelte gestapofolkene.

Gjennom moderne media vil vi fortelle noen av de verste opplevelsene fra dem som etter brutale forhør lå skamslått i cellene og fryktet hva neste dag ville bringe. Omviseren vil lede de besøkende inn i cellen, lukke døren og slamre med slåene. Fra en «lyd-dusj» i taket kommer fortellingen om hvordan den innestengte fangen tenkte og følte. Dette bygget på vedkommendes autentiske fortelling etter krigen da oppgjøret mot okkupasjonsregimet foregikk.

I noen rom innenfor den originale og bevarte delen av Gestapos anlegg i Veiten 3, vil besøkende kunne følge noen fangers vei etter torturen via Espeland fangeleir, Grini eller Møllergaten, til de mange og beryktede konsentrasjonsleirene i Tyskland. Ved å «trykke på» et bestemt navn, kommer kartet og bildene frem på veggen over det europeiske kontinent med de hundrevis av store og små KZ-leirene de norske fangene ble ført til. Vi kan f.eks. følge Oscar Magnussons «vei» fra Bergen til han endte opp i likhaugen i Tyskland, fortsatt levende, men ble senere reddet.

Digitale media vil gi de besøkende en oversikt over organisasjonen der «den industrielle voldsbruk» ble utført. Ved å vise frem gestapistenes forsvar for sine ugjerninger etter krigen får vi frem det «upersonlige» i den nazistiske brutaliteten: De bare gjorde sin plikt! (jfr Eichmann-saken i Jerusalem) Ansvaret ble skjøvet «oppover»! Flere av nazistene fikk også redusert straff ved norske domstoler med denne begrunnelsen.

I oktober i år vil bergensere og vestlendinger få tilgang til et helt nytt og interessant opplevelses-senter/museum midt i byen.

Illustrasjoner:

Etter krigen skulle alt glemmes eller gjemmes bort. Her ser vi gestapofolk som brenner arkiver i Nygårdsparken i Bergen sist i aprildagene 1945. (Foto: UBs billedsamling)

Etter krigen skulle alt glemmes eller gjemmes bort. Her ser vi gestapofolk som brenner arkiver i Nygårdsparken i Bergen sist i aprildagene 1945. (Foto: UBs billedsamling)

Reidar Olsen ble slått i hjel den 25.11.1944 mens han hang opp etter døren bak-lenket og uten at tåspissene berørte gulvet. Vi arbeider for at Bergen kommune skal gi navnet «Reidar Olsens plass» der minnesmerket over han er plassert utenfor Bergen Kino. (Foto: Terje Olsens samling)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *