Vil bygge nasjonalt fredssenter: – Slike historier gjør enormt inntrykk

Når Terje Olsen forteller om hvordan faren ble torturert til døde av Gestapo i Bergen i 1944, blir justisminister Monica Mælands øyne våte.

Publisert Publisert I går 21.02.2020

FORTELLER: Terje Olsen forteller om da faren ble torturert og drept. Monica Mæland, Katrine Trovik og Ole-Johan Hauge (Espeland) lytter. Foto: Paul S. Amundsen

Frank Johnsen

Espeland Fangeleir og Gestapohuset i Veiten er slått sammen i en felles stiftelse. Ambisjonene til stiftelsen er store.

– Vanskelig å gå imot dette

– Min drøm er at når Monica holder 8. mai-tale i Bergen og på Espeland, vil hun komme med en gave til oss om at Espeland fangeleir og Gestapohuset her i Veiten får status som nasjonalt senter for fred- og menneskerettigheter fra 2021. Det vil sikre statlig støtte til driften, sier Dag Steinfeld, primus motor bak finansieringen av det nye formidlingssenteret.

I CELLEN: Dag Steinfeld og justisminister Monica Mæland inne i den ene cellen. Foto: Paul S. Amundsen

VAKTROM: Fra dette vaktrommet ble fangene på cellene passet på. Foto: Paul S. Amundsen

Justisministeren smiler.

– Mitt kjedelige svar er jo at man må vente til statsbudsjettet. Men jeg må si at det er vanskelig å gå imot dette. Vi må aldri glemme det som skjedde under andre verdenskrig, eller 22. juli, for den saks skyld. Det handler om virkelige historier om virkelige mennesker. Vi ser krefter i verden som må bekjempes. Det å formidle kunnskap til kommende generasjoner, er derfor utrolig viktig, sier Mæland.

Hun har nettopp vært inne i de fire autentiske fangecellene som ligger i det gamle Gestapohuset i Veiten. Her skal det i oktober åpnes et museum og formidlingssenter for å kunne vise frem det som skjedde – takket være midler som Dag Steinfeld har samlet inn med god hjelp fra blant andre Trond Mohn.

– Sønn av terrorist og snikmorder

Planen er å lage en moderne utstilling med digitale virkemidler der bilder, filmer og tekster vil være synlige på veggene. Det vil komme lyd fra «lyddusjer» i lokalet. I de fire originale cellene risset torturerte fanger inn hilsener i betongen. Disse blir beholdt slik de er.

SKISSE: Her er en planskisse over det nye «Gestapomuseet». Foto: Paul S. Amundsen

 

AUTENTISKE: De fleste cellene er hundre prosent autentiske. Foto: Paul S. Amundsen

Det er nettopp her Terje Olsen, sønn av et torturoffer, forteller Mæland om hva som skjedde da faren, den kjente motstandsmannen Reidar Olsen, ble fanget og slått i hjel i november 1944. Olsen var den som blant annet skjøt og drepte nazisten og politimannen Walter Pedersen på trikken i Nygårdsgaten samme høst.

– Da han var blitt slått og torturert, hengte de ham opp over døren, uten at bena nådde bakken. Han døde like etter. Liket ble funnet i en russisk massegrav ved Tennebekken året etter. Tannlegen måtte identifisere ham, sier Terje Olsen – mens Mæland, Steinfeld og andre lytter konsentrert.

Når han snakker foran forsamlinger med unge folk, sier Olsen alltid: «Jeg er sønn av en terrorist og snikmorder».

– Da pleier de å lytte, sier Olsen.

– Gode krefter må jobbe sammen

Det er nettopp denne historieformidlingen som engasjerer justisministeren mest.

– Jeg har jo kjent til disse planene en god stund. Og har formidlet kontakt med kunnskapsministeren, som formelt har ansvaret for fredssentrene. Disse autentiske cellene er så viktige å beholde. Når du får se dem kombinert med den sterke historien vi nettopp hørte, fortalt med ekthet og sorg i stemmen, skjønner man hvor viktig det er at dette formidles videre, sier Mæland.

STERKT: Monica Mæland synes det er sterk å høre historiene om hva som skjedde i Veiten. Foto: Paul S. Amundsen

Hun hadde selv en farfar som ble avhørt på Gestapohuset og har hørt mange historier som det som skjedde her. Hun var også byrådsleder i Bergen da fangeleiren i Espeland ble overtatt og fredet.

– Det handler om at skoleklasser kan møte, se og reflektere. Jeg er garantert sikker på at ungdommene vil ble grepet av disse historiene. Så nå må gode krefter jobbe sammen, tverrpolitisk. Byrådet i Bergen er helt sikkert også enig med oss i denne saken, sier Mæland.

DNS med på laget

Dag Steinfeld hadde selv en far som ble torturert på Gestapohuset. Og er veldig engasjert i saken. – Senteret må bygges for at historien kan brukes til noe godt for fremtiden. Det må aldri skje igjen. Jeg ønsker blant annet å trekke universitetet inn i formidlingsbiten. Det må skrives masteroppgaver for å føre kunnskapen videre til neste generasjoner, sier Steinfeld.

BYPATRIOTER: Monica Mæland og Dag Steinfeld kaller seg bypatrioter og håper gode krefter vil jobbe sammen om saken. Foto: Paul S. Amundsen

Han ønsker også et sambruk med Den Nationale Scene (DNS), som kan bli en fremtidig leietaker av det store bygget i Veiten, som nå blant annet rommer Rick’s.

– Vi kan kjøre teater nede i etasjene. Vi har store planer på gang med Bjarte Hjelmeland, Morten Lorentzen og Helge Jordal. Etterpå kan man gå opp til cellene og det andre, og få den virkelige historien servert. Vi bygger ikke et museum, men et formidlingssenter, sier Steinfeld. Styreleder på DNS, Katrine Trovik, er også sammen med Steinfeld og Mæland. Hun er ikke fremmed for de tankene som kommer frem.

RISS: Monica Mæland og Katrine Trovik kikker på hilsenene som er risset inn i veggene. Foto: Paul S. Amundsen

– Vi har to alternativer når det gjelder utviding av DNS, slik at det er sagt. Men jeg ser jo for meg at når museet her åpner, så vil det bli en helt annen åpenhet rundt historien som har skjedd. Skuespill er formidling. Det ville i så fall vært fantastisk hvis DNS kunne ha brukt resten av huset. Bygget betyr mye for byen, så vi vil absolutt utforske disse mulighetene, sier Trovik.

Publisert

Publisert: 21. februar 2020 21:45

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *