Årets 9. april-Minnestund

Fredag 9. april ble den årlige minnemarkeringen over ofrene for Gestapos mishandlinger og ugjerninger flott gjennomført ved Rotunden i Veiten 3. Minnetalen ble holdt av Anne Grethe Tønder Smith og mange var oppmøtt tross usikkerhet med corona-restriksjoner, som ble nøye overholdt. To uniformerte trommeslagere fra Nordnæs bataljon flankerte Anne Grethe og den stilige kransen ble høytidelig lagt ned ved minnesteinen. Hardanger Records sto for det tekniske lyd-opplegget og Gita hadde ansvaret for gjennomføringen.

Anne Grethe holdt denne talen for de fremmøtte:

«9 april 1940 skulle egentlig vært en helt vanlig tirsdag. Familier skulle samles rundt frokostbordet, nistemat legges i matbokser, skolebarn rusle gatelangs til skolen og arbeidsfolk gå til sin daglige dont. Kvinner skulle stå i vaskekjelleren med familiens klær, gjøre innkjøp, tilberede måltid og slå av en prat  om dette og hint, før de ruslet hver til sitt.

Men 9. april 1940 ble en helt uvanlig tirsdag. Det ble dagen som forandret livet for barn, mødre og fedre og som for alltid blir stående som den mørkeste dagen i historien for landet vårt.

Bøker er skrevet om hvordan dette kunne skje. Hvordan det kunne gå så galt at selve demokratiet i land etter land ble overskygget av et totalitært angiver-regime basert på raseteorier og stormannsgalskap.

 Et regime basert på propaganda med løgnen som hovedingrediens. Hvor tanken var at:

  1. bare man gjentar en løgn mange nok ganger, blir den etter hvert til en sannhet og at:
  2.  jo større løgnen er, jo lettere er det at folk tror på den.

Løgnen skapte fordommer og frykt og nøret opp under hatet som en naturlig følge.

Dette er lettere å se i ettertid selvfølgelig, som så mye annet. Etterpåklokskap, kaller vi det når vi innser noe for sent.

Men nå, 81 år senere, er vi vel mer seende og klokere?

***

Det er sagt at: Den som ikke kjenner sin historie, er dømt til å gjenta den.

I vår tid ser det ut til at historie- fortelling blir viktigere enn noen gang. Våre ungdommer som ikke vokser opp med tidsvitner, logger seg inn på nettbaserte løgner like ofte som etterrettelig informasjon. Det er viktigere enn noen gang å fortelle historien. Viktigere enn vi kanskje aner.

I diktet Du må ikke sove, skriver dikteren Arnulf Øverland (1938) noe om hvor godtroende og uforberedte man var.

Vi som vet hva som skjedde, er vi våkne nok? Bruker vi tiden og ressursene våre på å hegne om demokratiet? Er vi klar nok i talen mot krefter som vil undergrave og innskrenke friheten? Er vi våkne og skjønner hva som skjer når vi opplever at grupper stigmatiseres og samfunnet utpeker syndebukker?

Jeg hører inderligheten i oppfordringen fra dem som ikke er her lenger: – Uansett hvor mange og gode filmer som blir laget om fangeleirene, om fengsling og tortur, er det umulig å forestille seg hvor grusomt det var. Det finnes ingen ord som kan beskrive det!

 Men en ting er viktigere enn noe annet, at vi er våkne og arbeider for at det aldri mer må skje igjen! – – og at vi ikke slutter å fortelle! Husk oss –

Fortell om oss, om mørket som senket seg over byen vår og over landet vårt 9 april 1940.! Fortell om demokratiet som forsvant og friheten som ble borte! Fortell om hvor farlig det er når løgn blir til sannhet, når rett blir galt! Om hvor farlig det er når vi slutter å tenke selv!

Vi må ikke undervurdere kraften i rasismen, i antisemittismen! Da kan det gå galt igjen!

***

Fortell om oss! Fortell om hvor hjelpeløst innesperret vi var i cellene våre og hvor håpløse og oppgitte vi var! Fortell om torturen, om nådeløsheten, om metodene som ble brukt for å få oss til å angi våre landsmenn.

Fortell hvor grusomt angiveriet er! Fortell hvor forferdelig rasismen og antisemitismen er!

Fortell for oss og for alle de som ble gravlagt i massegraver, de som for opp gjennom skorsteinene i de mange krematoriene

 De innstendige oppfordringer fra alle de tusen, kan være overveldende for noen og enhver. Det kan være nok, at vi stopper opp og lytter til en.

En eneste av alle de glemte, av de torturerte og forfulgte og fengslede.

En stemme som får oss til å stoppe og innstendig ber oss : Vær våkne, husk hva som skjedde, fortell,  ikke glem,

 men fortell!!!!

Vi kan og vil fortelle, vi vil huske og vi vet at MOTSTAND NYTTER!

                                                      Mange år etter

Jeg var ikke der, men jeg kjenner duften

Kremasjons – og gasskammerluft.

Det var drøm om frihet som drev dem i dusjen, drøm og ikke fornuft.

Jeg var ikke der, men jeg hører lyden

Kommandosangernes kor

  • Ser de tusen som går i døden, i flokk og uten et ord.

Jeg var ikke der, men jeg hører sangen om lidelse, sorg og savn

Og våren kommer og gresset grønnes på gravene uten navn.

(Bildet lånt fra Bergens Tidende «9. April Blikk», fotograf Tor Høvik)

Til medlemmene i Gestapomuséets Forening og fremtidige medlemmer

Vi nærmer oss slutten på 2020. I dette året feier Norge 75 årsjubileet for frigjøringen. Vi satte alle krefter inn for at Gestapomuséet i Veiten 3 skulle åpnes innen jubileums-årets utgang og var klar den 28.11. til offisiell åpning med statsminister og justisminister mm.

Som dere fikk melding om, så gikk det ikke, og vi måtte avlyse. Vi venter på en ny dato for neste år når statsministeren har tid og når Bergen kommune har fått smitten ned mot null.

Museet fikk vi bygget ferdig til åpningen takket være de generøse gavemidlene som særlig Dag Steinfeld samlet inn. Når tingene endrer seg, vil dere få melding om når dere kan besøke museet for omvisning av Gita o.a.

Ansvarlig for byggingen av Gestapomuséet i Veiten 3 var styret i Gestapomuséet forening, som ble identisk med Plankomiteen for utbyggingen. Plankomiteen har hatt utallige møter og befaringer med drøfting av innhold, tekster, virkemidler og praktiske utfordringer. Gita har hele tiden sørget for koordineringen av fagfolk og befaringer på stedet, samtidig med at hun gjennomførte omvisninger når det lot seg gjøre, mens Cathrine har gitt hjelp med utforming av tekster og EDB innhold. Tor Jan og Helge jobbet intenst med research for å skaffe sikker informasjon til utstillingene. Det var utrolig mye som skulle sjekkes og kontrolleres for at utstillingen skulle være faktisk riktig og gi den rette opplevelse av hva som hadde skjedd i Gestapohuset under 2. verdenskrig. Plankomiteen fortsetter utover i 2021 med å gjøre klar stoffet som skal lagres i Arkivet og databasen for søk på personer i skjermen på gangen. Her vil vi gjerne ha innspill fra medlemmene og andre med stoff om hendelser de vet om og om personer de kjenner, og med eventuelle gaver til museet. Det er viktig at Gestapomuséet hele tiden kan utvikle seg også etter at det først er åpnet.

På siste styremøte fastsatte vi dato for Årsmøtet i Gesatpomuseets forening til onsdag 10. mars kl 18.00 på Festningsmuseet Koengen. Foredragsholder blir Sofie Høgestøl som vil snakke om Internasjonal lov bl.a. med vekt på Torturkonvensjonen og internasjonalt praksis med overvåking av tortur i dag. Temaet vil bli nærmere bestemt på nyåret.

Årsmøtets avvikling blir bestemt av corno-restriksjonen i Bergen.

Til slutt vil vi minne om kontingent-innbetalingen til Gestapomuséets forening. Kontingent er 250,- kr pr år.

Frivilligheten er grunnsteinen i museumsarbeidet. Det var foreningen som startet og som har stått for byggingen av museet. Foreningen vil også gi inspirasjon og oppslutning om museet og gjøre det kjent utover i fremtiden. 

Derfor ber vi alle som ikke har betalt for 2021 om å gjøre det til vår nye medlems-konto: 3633 56 36141

De som har betalt etter 1.11.2020 regner vi med å ha betalt for 2021.

Husk også Grasrotmidlene i Norsk tipping. Vårt organisasjonsnummer: 999 537 294, Veiten 3, 5012 Bergen

Da gjenstår ønsket om God Jul og Godt Nytt år til dere alle

Stein Ugelvik Larsen

leder av Gestapomuséets Forening

Til våre medlemmer

Vi har mottatt den triste melding om at vårt mangeårige medlem Norvald Bolstad er død. Han var en blid og godmodig person og var aktiv med forskjellige private gjøremål til det siste. Da vi snakket med han på Årsmøtet for to år siden spurte han meg.: «Vet du hvor gammel jeg er?», – nei – «jeg er blitt 94 år», svarte han og spøkte i vei. Slik husker vi han, og sender våre hilsener til den nærmeste familie. Norvald var en flott motstandskjemper som måtte tåle mye tortur da han ble pågrepet av Gestapo og Stapo. Vi lyser fred over ditt minne.

Stein Ugelvik Larsen
leder av Gestapomuséets forening

Slik vil vi huske Norvald Bolstad. Interessert og deltagende. Venner med alle. Her fra Minnesmarkering 9. april 2015. Han holder innlegg på møtet. Ved siden av sitter Helge Kaurin Nilsen. (Foto: Kevin Smilden)

Sommerhilsen til alle

Til Gestapomuseets medlemmer og de gode givere som har bidratt til uvurderlig støtte for Gestapomuseets opprettelse.

Mange er nå i ferd med å gå inn i feriemodus og jeg har behov for å gi en kort orientering om situasjonen.

Bruksendring og start på byggingen av museet.
På grunn av forsinket av søknadsbehandling i Bergen kommune (de hadde oversett vår søknad) dro det lenge ut med at vi endelig fikk godkjent bruksendring for lokalene i Veiten 3,  4de etasje fra «lager» til museumsformål. Takket være arkitekt Nina Pettersen og dem hun brukte som konsulenter og støttespillere, gikk dette endelig igjennom.

Dermed ble det klart for å sette i gang med nytt el-opplegg, nye dører, nye låser, og tilpasning av de digitale hjelpemidlene som firmaet Bright skal installere. Sindre Johansen hos Odfjell eiendom har også vært meget viktig med innleiing av firma for to nye branndører og himlinger i noen av takene.

Dette skjedde i denne uken.

Gita var det faste støttepunkt for oss i denne tiden og hun meldte i dag at nå er det meste i gang og blir ferdig før fellesferien. Samtidig med jobbing mot både bruksendring og utflytting fra våre klokaler, har hun hatt flere omvisning. Men nå er strømmen tatt og det blir en puste-periode fremover med besøk. Flott Gita!

Når de siste byggearbeidene er ferdige, vil Kenneth Blomholm og hans mannskap fra Bergen kommunes Bygg avdeling, gjøre ferdig de siste malerarbeider, snekkerabeider, murpuss og rørarbeid. Det teamet har vært enestående i over tre år!!

Når dette også er på plass, vil vi ha den andre nedvask fra det vaskebyrået vi bruker.

Da skal det være klart til at de første digitale installasjoner kan settes opp og at vi kan begynne å prøve ut hvordan de fungere i våre lokaler.

Plankomiteen som har bestått Tore-Jan Ropeid, Helge Kaurin Nilsen, Gita, Øyvind- Harald Bolstad (til før Påske) og meg. Vi har jobbet i tett kontakt med Anne Aspen som er hovedansvarlig for utstillingene. Våre utfordringer er mange, men en viktig balanse er å se for seg at museet skal ha en museal del  (særlig cellene og cellegangen – «analog» heter det nå) og en digital del som fortelle historien om hva som skjedde.

Vi har konservert og etablert cellene stort sett slik som de var under krigen, men med nye dører (en dør i Bjørn West museet i Matre jobber vi med å få tilbake, samt noen dør-lister fra Espeland fangeleir) kikkehull og slåer. Vi er i tvil om noen av celleveggen skal beskyttes av plexiglass for å hindre at skrift/merker i veggene etter fangene skal ødelegges/forvitres?

Innholdet i museet har vi drøftet i detalj og vi vil at det skal vise konsekvensen av nazismens ideologi: «ondskapens kjerne i kontrast mot det humanistiske menneskesyn». Videre søker vi et overordnet motto for deler av museet: «Motstand nytter – men det koster (dyrt?)». Her er det viktig å slipe de korte formuleringene så de reflektere hva som faktisk foregikk og hva man trodde på.

Ellers vil den digitale delen bli fylt med mange innslag som skal formidle det som foregikk i «Skrekkens hus» som det het i en artikkel i BT. Dette jobber vi med og trenger konsulenter og skuespillere for å det få riktig til.

Dere er kanskje kjent med at Kunnskapsdepartementet har bevilget 1 million til Gestapomuseet. Dette kommer etter at Dag Steinfeld hadde forhandlet med Monica Mæland og bl.a. fått organisert et møte i Kunnskapsdepartementet med Tore Sanner hvor også undertegnede delok. Hun kom siden til Bergen og formidlet det glade buskap på forhånd.

I begrunnelsen heter det:
Revidert nasjonalbudsjett
«Ein million til Gestapomuseet i Bergen
Pressemelding | Dato: 12.05.2020
Nr: 96-20
Regjeringa foreslår å gi ein million kroner til Gestapomuseet i Bergen. Pengane skal legge til rette for besøk av elevar der målet er at dei skal lære meir om demokrati og menneskerettar.

– Museet og arbeidet til stiftinga er ei påminning om at vi ikkje må ta fridommen og demokratiet for gitt. Til hausten blir dei nye læreplanane i skulen tekne i bruk. I dei planane er demokrati og medborgarskap sentrale tema. Saman er dette viktige bidrag i arbeidet med å gjere elevar til sjølvstendige og kritiske medborgarar i eit moderne demokrati, seier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Fangeceller med museumsformål
Gestapomuseet held til i Veiten 3 i Bergen sentrum, der Gestapo hadde kontor og arrest for fangar. Museet er under utvikling, og blir i dag drifta på frivillig basis av Gestapomuseets foreining. Det er planar om opning seinare i år.
– Andre verdskrigen er eit mørkt kapitel i norsk historie, og med åra blir det færre tidsvitne. Difor er det viktig å ha gode arenaer slik som Gestapomuseet i Bergen der ungdom kan lære om historia, men også læra av ho, seier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
*   Stiftinga Gestapomuseet har slått seg saman med Stiftinga Espeland Fangeleir. Den nye  stiftinga fekk tildelt ein million kroner under budsjettforhandlingane på Stortinget om budsjettet for 2019. Prosjektløyvinga vart vidareført i statsbudsjettet for 2020. Samla vil stiftinga få to millionar kroner i 2020 viss regjeringa får fleirtal for sitt forslag til revidert budsjett for 2020.»

Videre har Kulturdepartementet etter søknad godkjent at Gestapomuseet er bevilget såkalt «gaveforsterkningsmidler». Det utgjør ca 25 % av de gavene som Dag Steinfeld etter en strålende innsats fikk samlet inn fra gode givere. Det utgjør ca 1,2 millioner.
Bergen kommune bevilget også 100.000,- kr til utbygging av museet, samt 51.000,- kr til driften av Gestapomuseet gjennom Gestapomuseets forening.

For 2020 har vi dermed øket bevilgningene til Gestapomuseet med 2.300.000,- kr. Dette kommer i tillegg til de ca. 4.3 millioner kroner som våre givere i 2019 generøst støttet museet med.
Dette lover godt for at vi skal få bygget ut museet og vi håper på åpning i oktober i år (2020).

Millionen fra Kunnskapsdepartementet skal brukes til vår satsing på skolen og formidling av vårt budskap. Derfor er styret i gang med å planlegge det materiale om Gestapomuseet og å legge opp til en strategi for skole-satsingen. Vi vil også få tilsatt en egen person som formidler til å ta på seg disse oppgavene, og styret vil organisere utgivelsen av det skriftlige.

Alt i alt vil 2020 bli et gjennombruddsår for Gestapomuseet i Bergen, men mye gjenstår.

God sommer og vel møtt til høsten

Stein Ugelvik Larsen

Leder Gestapomuseets Forening

Informasjon 9. april

På grunn av Corona-smitten har vi valgt å avlyse den årlige minnemarkeringen 9. april ved Rotunden utenfor Veiten 3. Vi hadde invitert Helge Kaurin Nilsen til å holde minnetalen og legge ned blomster.

Vi jobber nå aktivt med å bygge museet innvendig og håper på åpning offisielt i midten av Oktober i år. Da vil planlegger vi at det ved denne anledning kan bli organiserte to boklanseringer: Dag Steinfeld og Anne Grethe Smith. Begge med biografier om sine fedre som ble sterkt torturert i Veiten,

Det er også utsikter til at vi kan få fremført Morten Lorentsens skuespill om Gestapo i Bergen.

Så minner jeg igjen om at de spilleglade kan sikre vår grasrotandel i Norsk Tipping med vårt organisasjonsnumemr:999 537 294 Gestapomuseets Forening

Flere detaljer når vi vet mer om fremtiden.

Stein Ugelvik Larsen

Leder av Gestapomuseets forening

Stor medioppmerksomhet omkring Gestapomuseet

Da statsråd Monica Mæland besøkte Bergen i forrige uke arrangerte Dag Steinfeld en omvisning i Gestapomuseets lokaler. Statsråden var tydelig beveget over det hun fikk se – selv om museet enda ikke er innredet – og man følte, ved å lese intervjuet i BT, at hun ser meget positivt på at Gestapomuseet, i samarbeid med Espeland fangeleir, kan komme inn på statsbudsjettet.

På lederplass gikk også Bergens Tidende inn for saken.

Jeg ble oppfordret av Dag Steinfeld til å sende inn en supplerende artikkel til BT, men denne ville ikke BT ha med begrunnelse om at de har allerede nok om saken. Den følger vedlagt og der jeg utdyper betydningen av det arbeidet vi gjør med Gestapomuseet.

 

 

Gestapomuséet i det nasjonale fredssenteret i Bergen

Stein Ugelvik Larsen

BT har på lederplass den 26. februar gitt sin fulle støtte til oppretting av et nasjonalt fredssenter i Bergen, lokalisert til de to krigsmuseene: Gestapohuset i Veiten 3 og Espeland fangeleir i Arna. I reportasjen med statsråd Monica Mæland gir hun klart uttrykk for at dette opplegget er helt i tråd med regjeringens politikk om å la flere freds-sentre i Norge gå inn i en bred plattform der regjering og storting tar ansvaret for driften av disse. Det er regjeringens syn at man nettopp ved å legge undervisning og forskning om den 2. verdenskrig til disse to stedene i vårt område, der brutale brudd på menneskerettigheter og grunnleggende friheter skjedde i stor skala, vil kunne gi det nødvendige «bakgrunnsteppet» for å formidle fredsarbeidet.

Gestapomuséet i Bergen skal bli bygget som et moderne opplevelsessenter som viser den vold, tortur og umenneskelig behandling som lokale motstandsmenn- og kvinner ble utsatt for. Vi vil fortelle mange av de mest grusomme historiene, vise oppbyggingen og det ideologiske grunnlaget for Gestapos arbeid i Bergen og i vårt store omland. Videre skal alle som ble tatt og forhørt av Gestapo, få sine navn knyttet til museet. Vi arbeider også med å utvikle en bred informasjonsbase der besøkende kan søke etter stoff om alle tyske institusjoner i vårt område, om ulike hendinger og de enkelte gestapofolkene.

Gjennom moderne media vil vi fortelle noen av de verste opplevelsene fra dem som etter brutale forhør lå skamslått i cellene og fryktet hva neste dag ville bringe. Omviseren vil lede de besøkende inn i cellen, lukke døren og slamre med slåene. Fra en «lyd-dusj» i taket kommer fortellingen om hvordan den innestengte fangen tenkte og følte. Dette bygget på vedkommendes autentiske fortelling etter krigen da oppgjøret mot okkupasjonsregimet foregikk.

I noen rom innenfor den originale og bevarte delen av Gestapos anlegg i Veiten 3, vil besøkende kunne følge noen fangers vei etter torturen via Espeland fangeleir, Grini eller Møllergaten, til de mange og beryktede konsentrasjonsleirene i Tyskland. Ved å «trykke på» et bestemt navn, kommer kartet og bildene frem på veggen over det europeiske kontinent med de hundrevis av store og små KZ-leirene de norske fangene ble ført til. Vi kan f.eks. følge Oscar Magnussons «vei» fra Bergen til han endte opp i likhaugen i Tyskland, fortsatt levende, men ble senere reddet.

Digitale media vil gi de besøkende en oversikt over organisasjonen der «den industrielle voldsbruk» ble utført. Ved å vise frem gestapistenes forsvar for sine ugjerninger etter krigen får vi frem det «upersonlige» i den nazistiske brutaliteten: De bare gjorde sin plikt! (jfr Eichmann-saken i Jerusalem) Ansvaret ble skjøvet «oppover»! Flere av nazistene fikk også redusert straff ved norske domstoler med denne begrunnelsen.

I oktober i år vil bergensere og vestlendinger få tilgang til et helt nytt og interessant opplevelses-senter/museum midt i byen.

Illustrasjoner:

Etter krigen skulle alt glemmes eller gjemmes bort. Her ser vi gestapofolk som brenner arkiver i Nygårdsparken i Bergen sist i aprildagene 1945. (Foto: UBs billedsamling)

Etter krigen skulle alt glemmes eller gjemmes bort. Her ser vi gestapofolk som brenner arkiver i Nygårdsparken i Bergen sist i aprildagene 1945. (Foto: UBs billedsamling)

Reidar Olsen ble slått i hjel den 25.11.1944 mens han hang opp etter døren bak-lenket og uten at tåspissene berørte gulvet. Vi arbeider for at Bergen kommune skal gi navnet «Reidar Olsens plass» der minnesmerket over han er plassert utenfor Bergen Kino. (Foto: Terje Olsens samling)

Bergens Tidende – leder:

Vestlandet må ikke glemme nazitidens brutalitet

Planene om et nasjonalt fredssenter i Bergen bør få bred oppslutning.

I forrige uke fikk kunnskapsminister Monica Mæland (H) omvisning i gestapohuset i Veiten av initiativtaker Dag Steinfeld. Foto: Paul S. Amundsen

Regjeringen bør støtte ideen om å gjøre Espeland fangeleir og det såkalte «gestapohuset» i Veiten til et nasjonalt senter for fred- og menneskerettigheter fra 2021.

De to åstedene for grusomhetene under andre verdenskrig er nå slått sammen til en stiftelse. Det er en verdig gest til minne om nazistenes ofre.

Samtidig kan senteret bli en viktig vekker om hva totalitære bevegelser, ekstremisme og hat kan føre til, også i våre nærområder.

Fra januar 1943 til krigens slutt ble fangeleiren på Espeland brukt som leir for politiske fanger fra hele Vestlandet.

I denne tiden satt totalt 2026 borgere internert her, under elendige forhold. Fem av dem døde.

Veiten 3 huser i dag blant annet utestedet Rick’s. Under krigen var bygget torturanstalt for Gestapo, nazistenes hemmelige politi.

Mellom åtte- og ni hundre nordmenn ble utsatt for voldelige avhør i lokalene, seks av dem ble drept. Fremdeles finnes det fire godt bevarte fangeceller her.

I oktober åpnes Gestapomuseet, som formidlingssenter om nazistenes grusomheter. Det er bra at besøkende selv kan få inntrykk av brutaliteten norske borgere ble utsatt for.

Vil bygge nasjonalt fredssenter: – Slike historier gjør enormt inntrykk

Når Terje Olsen forteller om hvordan faren ble torturert til døde av Gestapo i Bergen i 1944, blir justisminister Monica Mælands øyne våte.

Publisert Publisert I går 21.02.2020

FORTELLER: Terje Olsen forteller om da faren ble torturert og drept. Monica Mæland, Katrine Trovik og Ole-Johan Hauge (Espeland) lytter. Foto: Paul S. Amundsen

Frank Johnsen

Espeland Fangeleir og Gestapohuset i Veiten er slått sammen i en felles stiftelse. Ambisjonene til stiftelsen er store.

– Vanskelig å gå imot dette

– Min drøm er at når Monica holder 8. mai-tale i Bergen og på Espeland, vil hun komme med en gave til oss om at Espeland fangeleir og Gestapohuset her i Veiten får status som nasjonalt senter for fred- og menneskerettigheter fra 2021. Det vil sikre statlig støtte til driften, sier Dag Steinfeld, primus motor bak finansieringen av det nye formidlingssenteret.

I CELLEN: Dag Steinfeld og justisminister Monica Mæland inne i den ene cellen. Foto: Paul S. Amundsen

VAKTROM: Fra dette vaktrommet ble fangene på cellene passet på. Foto: Paul S. Amundsen

Justisministeren smiler.

– Mitt kjedelige svar er jo at man må vente til statsbudsjettet. Men jeg må si at det er vanskelig å gå imot dette. Vi må aldri glemme det som skjedde under andre verdenskrig, eller 22. juli, for den saks skyld. Det handler om virkelige historier om virkelige mennesker. Vi ser krefter i verden som må bekjempes. Det å formidle kunnskap til kommende generasjoner, er derfor utrolig viktig, sier Mæland.

Hun har nettopp vært inne i de fire autentiske fangecellene som ligger i det gamle Gestapohuset i Veiten. Her skal det i oktober åpnes et museum og formidlingssenter for å kunne vise frem det som skjedde – takket være midler som Dag Steinfeld har samlet inn med god hjelp fra blant andre Trond Mohn.

– Sønn av terrorist og snikmorder

Planen er å lage en moderne utstilling med digitale virkemidler der bilder, filmer og tekster vil være synlige på veggene. Det vil komme lyd fra «lyddusjer» i lokalet. I de fire originale cellene risset torturerte fanger inn hilsener i betongen. Disse blir beholdt slik de er.

SKISSE: Her er en planskisse over det nye «Gestapomuseet». Foto: Paul S. Amundsen

 

AUTENTISKE: De fleste cellene er hundre prosent autentiske. Foto: Paul S. Amundsen

Det er nettopp her Terje Olsen, sønn av et torturoffer, forteller Mæland om hva som skjedde da faren, den kjente motstandsmannen Reidar Olsen, ble fanget og slått i hjel i november 1944. Olsen var den som blant annet skjøt og drepte nazisten og politimannen Walter Pedersen på trikken i Nygårdsgaten samme høst.

– Da han var blitt slått og torturert, hengte de ham opp over døren, uten at bena nådde bakken. Han døde like etter. Liket ble funnet i en russisk massegrav ved Tennebekken året etter. Tannlegen måtte identifisere ham, sier Terje Olsen – mens Mæland, Steinfeld og andre lytter konsentrert.

Når han snakker foran forsamlinger med unge folk, sier Olsen alltid: «Jeg er sønn av en terrorist og snikmorder».

– Da pleier de å lytte, sier Olsen.

– Gode krefter må jobbe sammen

Det er nettopp denne historieformidlingen som engasjerer justisministeren mest.

– Jeg har jo kjent til disse planene en god stund. Og har formidlet kontakt med kunnskapsministeren, som formelt har ansvaret for fredssentrene. Disse autentiske cellene er så viktige å beholde. Når du får se dem kombinert med den sterke historien vi nettopp hørte, fortalt med ekthet og sorg i stemmen, skjønner man hvor viktig det er at dette formidles videre, sier Mæland.

STERKT: Monica Mæland synes det er sterk å høre historiene om hva som skjedde i Veiten. Foto: Paul S. Amundsen

Hun hadde selv en farfar som ble avhørt på Gestapohuset og har hørt mange historier som det som skjedde her. Hun var også byrådsleder i Bergen da fangeleiren i Espeland ble overtatt og fredet.

– Det handler om at skoleklasser kan møte, se og reflektere. Jeg er garantert sikker på at ungdommene vil ble grepet av disse historiene. Så nå må gode krefter jobbe sammen, tverrpolitisk. Byrådet i Bergen er helt sikkert også enig med oss i denne saken, sier Mæland.

DNS med på laget

Dag Steinfeld hadde selv en far som ble torturert på Gestapohuset. Og er veldig engasjert i saken. – Senteret må bygges for at historien kan brukes til noe godt for fremtiden. Det må aldri skje igjen. Jeg ønsker blant annet å trekke universitetet inn i formidlingsbiten. Det må skrives masteroppgaver for å føre kunnskapen videre til neste generasjoner, sier Steinfeld.

BYPATRIOTER: Monica Mæland og Dag Steinfeld kaller seg bypatrioter og håper gode krefter vil jobbe sammen om saken. Foto: Paul S. Amundsen

Han ønsker også et sambruk med Den Nationale Scene (DNS), som kan bli en fremtidig leietaker av det store bygget i Veiten, som nå blant annet rommer Rick’s.

– Vi kan kjøre teater nede i etasjene. Vi har store planer på gang med Bjarte Hjelmeland, Morten Lorentzen og Helge Jordal. Etterpå kan man gå opp til cellene og det andre, og få den virkelige historien servert. Vi bygger ikke et museum, men et formidlingssenter, sier Steinfeld. Styreleder på DNS, Katrine Trovik, er også sammen med Steinfeld og Mæland. Hun er ikke fremmed for de tankene som kommer frem.

RISS: Monica Mæland og Katrine Trovik kikker på hilsenene som er risset inn i veggene. Foto: Paul S. Amundsen

– Vi har to alternativer når det gjelder utviding av DNS, slik at det er sagt. Men jeg ser jo for meg at når museet her åpner, så vil det bli en helt annen åpenhet rundt historien som har skjedd. Skuespill er formidling. Det ville i så fall vært fantastisk hvis DNS kunne ha brukt resten av huset. Bygget betyr mye for byen, så vi vil absolutt utforske disse mulighetene, sier Trovik.

Publisert

Publisert: 21. februar 2020 21:45