Celledørene gjøres helt klare

Her ser vi Torbjørn til venstre og Even fra Heikki Bruvik A/S i ferd med å montere låskasser i celledørene. Fra Tørris Helgesens rapport fra 1944 beskriver han hvordan den tyske vakten åpnet celledørene ved at han hadde med seg en dørvrider han satte i låste. På innsiden er dørene helt glatte, men med den løse dørvrideren og håndtakene fikk han åpnet inn til fangen.

Nå er cellene nesten klare til montering av lyddusjer og monitorer.

Solide håndverkere

Vår gode kontakt med Bergen kommunes avdeling for bygg og anlegg viser seg igjen med positive resultater. Her ser vi Ronny Langhelle med sin tømrerlæring Helene Nilsen for den nye døren de nettopp har laget og satt inn mot dusjrom og toalett. Om to uker lover Ronny at alle de siste tre dørene skal vært laget ferdig på verkstedet og satt inn i museområdet. To av dem med bredde-størrelse for mulig rømningsvei.

KgB/Gestapo – senteret i Vilnius, Litauen

Fra Kai Krüger har vi fått tilsendt bilder fra museet fengselet i Vilnius, Litauen som KGB og Gestapo brukte. Dette landet ble nesten revet i stykker av Sovjetunionen og Hitler-Tyskland. Først ved Sovjetisk okkupasjon etter Molotov-Ribbentrop pakten av 1939 da Stalin og Hitler «delte Øst Europa mellom seg». Deretter da de nazistiske hærstyrkene besatt hele Baltikum og langt inn i Sovjet 1941-1944. Siden da sovjethæren drev de tyske styrkene ut av landet i 1944, og endelig da «Perestrojka-politikken» la grunnlaget for at landet igjen ble fritt, men da med en brutal avslutning.

Omfanget av tap og lidelser ser vi på bildet under.


Dette er den lange cellekorridoren der fangene ventet på tortur eller dom. Den ligner litt på «vår cellegang» i Veiten. Merk kikke-hullene i døren og de hadde mat-luke, så vokterne slapp å åpne døren.


Her ser vi inn i en celle for to fanger. Selv om cellene lå i kjelleren hadde de i motsetning til i Veiten vindu ut der de kunne følge med om det var natt eller dag.


Bildet viser en av straffe-cellene. Der kunne fangene bli værende i svært mange døgn. De kunne knapt stå oppreist og det var ingen mulighet for å legge seg ned. (mannen som står bøyd er turistguiden).

«Ingen skal slippe ut!»

Dette er bildet av de 8 dørslåene som skal monteres på celledørene i Veiten 3. Metallkunster Sven Undheim har laget dem og skal gjøre dem ferdige ved å lage dem «bruke og gamle». I tillegg lager han fire «gamle» håndtak. Kanskje ser ikke slåene så «farlige» ut, men de kom i tillegg til vanlig dørlås og dørene var helt glatte på innsiden. Uten det rette verktøyet var det omtrent umulig å komme seg ut. Og utenfor cellegangen satt vakten med skarpladd våpen døgnet rundt!

Arbeidet med å gjøre celledørene klar for åpning av Gestapomuseet  i 2020 går fremover med sikre skritt. Vi har fått inn anbud på el-installasjonene og ferdiggjøring av snekkerarbeidet mm. slik at de digitale installasjonene kan komme etter hvert.

Dag Steinfeld skriver: «Dette er et utdrag av Helèn Mowinckel Nilsen sin Krigsbiografi som vel aldri ble publisert. Her er hans beskrivelse av Gestapohuset da han ble beordret seg inn i dette med sine styrker i timene/dagene etter frigjøringen som sjef for Bjørn West»

GESTAPOHUSET I VEITEN 1945

Da vi kom til Bergen fikk jeg ordre fra kapt. Risnes om at undermineringen av  Gesatpohuset i Veiten skulle nøytraliseres.

Vi  satte i gang en dør-til-dør aksjon og meddelte at det var fare for at Gestapohuset skulle eksplodere og bad om at alle  i husstandene måtte være ute av husene kl 09.30. De som ikke hadde noe sted å gå skulle samles i Hotell Norge.  Kl . 10:00 ble alle omkringliggende gater sperret av ledige mannskaper fra Kp. 1.

Jeg gikk  sammen  med husets «vaktmester». Innenfor stabler av beslaglagte radioapparater i hovedinngangen stod ca 4 kubikkmeter med stabel med tysk TNT. På toppen av denne stabelen kom der inn massevis av elektriske ledninger til denatorene. Etter at alle detonatorer var fjernet (faren var at en skjult ledning under lå igjen), ble området grundig  undersøkt for eventuelle andre mekanismer.

Et 6 volts batteri skulle sette av ladningen, ble frakoblet. En stikkontakt, som også skulle sette av ladningen var klarlagt.   Begge mekanismene ble frakoblet før arbeidet i huset startet. Tenningen viste seg å være basert på strøm fra stikkontakten. Sammen med vaktmesteren gikk vi videre fra dør til dør med følere for å avsløre «boobitraps». Disse ble etter hvert også frakoblet.

I spisesalen stod et overdådig dekket frokostbord. Sølvbestikk, porselen, tallerkener med enkelte påsmurte brødskiver – hvorav noen tatt en bit av og forlatt, halvt oppdrukne kaffekopper, smørfat, oppskåret kjøttpålegg, oster og sukkertøy. Alt  forlatt hals over hode.  Langbordene var dekket med damaskduker og servietter. Her var dekket til ca 30 personer. Her fantes også tykke gulvtepper og nydelige store malerier i forgylte rammer.

Vi arbeidet oss oppover i huset. Fant flere switscher i dører, løste dem forsiktig fra og fortsatte. I et rom fantes det mange flotte haglegeværer og  jaktrifler bl.a. Blaauw, Paul Rieber, Frank Hammer m.fl. som jeg kjente. Disse ble innbrakt til politiet og eierne oppringt  for at de skulle ta kvitteringen med og få sine våpen ut snarest – før resten av våpnene ble innlevert til politiet. Alt var vekk da eierne innfant seg dagen etter.

Torturkammeret i 4. etasje var et skrekkammer. Kroker på veggene, blod på vegger og gulv.  Fingerskruer av ulike sorter, pisker, elektriske kokeplater, syler, nåler og mye mer.

Etter et par timers gjennomsøk – og huset stod ennu -kunne vi slappe av.  Det var en ufyselig jobb og reaksjonen kom først senere på dagen for oss som var der. Folk fikk beskjed om å kunne gå hjem igjen og vaktene forlot sine poster.»


(tekst og foto: Jan Eidi, Sandefjord)

Helen Mowinckel Nielsen (1920  – 2008) født i Vladivostok oppvokst i Bergen. I begynnelsen av krigen dro han til Shetland, fikk militær spesialopplæring i England, kom med i Kompani Linge, samarbeidet med Shetlands-Larsen, drev våpen- sprengstoff- og radiosenderopplæring for Milorg i Bergensområdet og lå i fjellene med motstandsgruppen Bjørn West. Med en utrolig frekkhet reddet han seg ut av flere livstruende situasjoner med tyskerne.

Kunstsmeden – gluggelokk og kikkehull

Av og til er man heldige. Da jeg forhandlet med Sven Undheim om å kjøpe en stor «smijerns-ridder»  (Don Quijote i mannshøye) som var falt ned i hagen hans, fikk jeg føling med at han kunne lage litt av hvert. Han vise meg rundt i verkstedet og jeg fikk litt innblikk i noen «umulige» smijerns-maskiner samt mye flott i jern. «Kunne du tenke deg å lage noe glugger med lokk på fire dører i Gestapomuséet i Bergen?», spurt jeg han.

«Ja det skulle nok gå, men hva er målene?» Så mailet vi litt og en kveld ringte han og fortalte at det var klart. Jeg fikk alt med meg på flyet til Bergen, etter å ha betalt en salig frakt for sekken min på Norwegian! Jeg turte ikke ta dem med gjennom security’en, av frykt for at de ville bli konfiskert.

Hvem er denne smijerns kunstneren Sven Undheim?

I 2016 startet han verksted og atelier-fellesskap på Nesodden, og har siden våren 2017 delt sin tid mellom arbeid på eget verksted og fast jobb som metallarbeider på verkstedet til Den Norske Opera og Ballet i Oslo siden 2017 Der bruker han sin fagbakgrunn i konstruksjon av de sceniske oppsetningene til forestillingene.

Tok mastergraden i Medium-og materialbasert kunst, på fagområde Metall og smykkekunst – ved Kunsthøgskolen i Oslo 2014 – 2016. Vider BA i Kunstfag, fagområde Metall og smykkekunst  – Kunsthøgskolen i Oslo 2011 – 2014 og med vekt på apesialeffekter (SFX) – Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) 2009-2010

Han var vikarierende verksmester på avdeling for Metall og smykkekunst – Kunsthøgskolen i Oslo iseptember 2016- Juni 2017, verkstedsassistent/studentassistent/ringehjelp – Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Metall og smykkekunst 2012-2014, 2015-2016.

I den senere tid har han hatt utsmykningsarbeid for Resturant Rest 2019, konsulentarbeid og teknisk produksjon for en rekke kunstnere blant annet Eirik Audunson Skaar, Tori Wrånes, Trine Wester og Neil Forrest. 2014-. Videre produksjon av hjelpeinstrument til bevegelseshemmede for Independence Gear AS 2017 og vært konsulent og verktøysmed for Strix Television, Farmen på TV2 2016-2019.

Ja jeg besøkte han på Nesodden viste han meg rundt på verkstedet og demonstrerte rare, mekaniske installasjoner som beveget seg med hjul og trinser til lyder og små klikk. Utrolig spennende!

Kanskje vi kan bruke han til flere oppdrag for Gestapomuséet?

 

Minnesmarkering 9. April

Tirsdag 9. april holdt Gestapomuseets Forening sin faste minnemarkering i Veiten. I år var det Heine Eck-Larsen som holdt tale og la ned blomster ved bautaen. Tilstede var både barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn etter fanger som ble misshandlet i Veiten. Tilstede var også Norvald Bolstad som selv erfarte Gestapohuset under krigen.

Etter minnestunden ga Helge Kaurin Nilsen en omvisning i fangecellene. Det ble også en hyggelig samling på kafe Opera  med kaffeprat og noe godt å bite i.

Fra venstre: Norvald Bolstad, Terje Olsen og Helge Kaurin Nilsen.

Rundt 40 mennesker møtte opp for den årlige markeringen ved Gestapo-huset, hvor fanger ble torturert av tyskerne under andre verdenskrig.

BT artikkel om minnesmarkeringen finner du her

BA artikkel finner du her