Nye Nettsider i anmarsj

Nettsidene kommer snart i fornyet versjon med forbedret brukervennlighet og nye formidlingsformer.

Publiseringssystemet Museum24 er valgt for å ta Gestapomuseets forening inn i en ny digital æra. Gestapomuseet er et høydigitalt formidlingssenter og foreningen følger opp dette gjennom nye nettsider.

Identitet og egenart

Til tross for at mange bygger sine nettsider omkring samme lest, vil foreningens identitet bli ivaretatt gjennom fornyelsen.

De nye sidene vil gi publikum og medlemmer et godt tilbud med praktisk informasjon om museet og foreningens arbeid. Sidene skal leve opp til digitale krav av 2021 og gjennom etablering legges det til rette for nye formidlingsformer også her.

Vi går spennende tider i møte og vi gleder oss til publisering. Under ser du et eksempel fra Telenors nettside som er bygget med samme system. Dette er bare en variant og det finnes mange måter å presentere seg på. Vi gleder oss til å vise dere vår. Endelig lanseringsdato er ikke fastsatt og vi vil holde dere oppdatert når nyetablering nærmer seg.

Kveldsåpent 24.- 30. oktober!

I anledning internasjonal uke 2021 holder Gestapomuseets forening kveldsåpent med gratis adgang kl. 18-20.

Vi skriver oss under FN’s bærekraftsmål nr. 16 og inviterer inn i fangecellene fra nazi-Tysklands okkupasjon av Norge 1940-1945, hvor inskripsjoner på veggene vitner om tankene til politiske fanger, menn og kvinner, fengslet i påvente av forhør og tortur.

Årets 9. april-Minnestund

Fredag 9. april ble den årlige minnemarkeringen over ofrene for Gestapos mishandlinger og ugjerninger flott gjennomført ved Rotunden i Veiten 3. Minnetalen ble holdt av Anne Grethe Tønder Smith og mange var oppmøtt tross usikkerhet med corona-restriksjoner, som ble nøye overholdt. To uniformerte trommeslagere fra Nordnæs bataljon flankerte Anne Grethe og den stilige kransen ble høytidelig lagt ned ved minnesteinen. Hardanger Records sto for det tekniske lyd-opplegget og Gita hadde ansvaret for gjennomføringen.

Anne Grethe holdt denne talen for de fremmøtte:

«9 april 1940 skulle egentlig vært en helt vanlig tirsdag. Familier skulle samles rundt frokostbordet, nistemat legges i matbokser, skolebarn rusle gatelangs til skolen og arbeidsfolk gå til sin daglige dont. Kvinner skulle stå i vaskekjelleren med familiens klær, gjøre innkjøp, tilberede måltid og slå av en prat  om dette og hint, før de ruslet hver til sitt.

Men 9. april 1940 ble en helt uvanlig tirsdag. Det ble dagen som forandret livet for barn, mødre og fedre og som for alltid blir stående som den mørkeste dagen i historien for landet vårt.

Bøker er skrevet om hvordan dette kunne skje. Hvordan det kunne gå så galt at selve demokratiet i land etter land ble overskygget av et totalitært angiver-regime basert på raseteorier og stormannsgalskap.

 Et regime basert på propaganda med løgnen som hovedingrediens. Hvor tanken var at:

  1. bare man gjentar en løgn mange nok ganger, blir den etter hvert til en sannhet og at:
  2.  jo større løgnen er, jo lettere er det at folk tror på den.

Løgnen skapte fordommer og frykt og nøret opp under hatet som en naturlig følge.

Dette er lettere å se i ettertid selvfølgelig, som så mye annet. Etterpåklokskap, kaller vi det når vi innser noe for sent.

Men nå, 81 år senere, er vi vel mer seende og klokere?

***

Det er sagt at: Den som ikke kjenner sin historie, er dømt til å gjenta den.

I vår tid ser det ut til at historie- fortelling blir viktigere enn noen gang. Våre ungdommer som ikke vokser opp med tidsvitner, logger seg inn på nettbaserte løgner like ofte som etterrettelig informasjon. Det er viktigere enn noen gang å fortelle historien. Viktigere enn vi kanskje aner.

I diktet Du må ikke sove, skriver dikteren Arnulf Øverland (1938) noe om hvor godtroende og uforberedte man var.

Vi som vet hva som skjedde, er vi våkne nok? Bruker vi tiden og ressursene våre på å hegne om demokratiet? Er vi klar nok i talen mot krefter som vil undergrave og innskrenke friheten? Er vi våkne og skjønner hva som skjer når vi opplever at grupper stigmatiseres og samfunnet utpeker syndebukker?

Jeg hører inderligheten i oppfordringen fra dem som ikke er her lenger: – Uansett hvor mange og gode filmer som blir laget om fangeleirene, om fengsling og tortur, er det umulig å forestille seg hvor grusomt det var. Det finnes ingen ord som kan beskrive det!

 Men en ting er viktigere enn noe annet, at vi er våkne og arbeider for at det aldri mer må skje igjen! – – og at vi ikke slutter å fortelle! Husk oss –

Fortell om oss, om mørket som senket seg over byen vår og over landet vårt 9 april 1940.! Fortell om demokratiet som forsvant og friheten som ble borte! Fortell om hvor farlig det er når løgn blir til sannhet, når rett blir galt! Om hvor farlig det er når vi slutter å tenke selv!

Vi må ikke undervurdere kraften i rasismen, i antisemittismen! Da kan det gå galt igjen!

***

Fortell om oss! Fortell om hvor hjelpeløst innesperret vi var i cellene våre og hvor håpløse og oppgitte vi var! Fortell om torturen, om nådeløsheten, om metodene som ble brukt for å få oss til å angi våre landsmenn.

Fortell hvor grusomt angiveriet er! Fortell hvor forferdelig rasismen og antisemitismen er!

Fortell for oss og for alle de som ble gravlagt i massegraver, de som for opp gjennom skorsteinene i de mange krematoriene

 De innstendige oppfordringer fra alle de tusen, kan være overveldende for noen og enhver. Det kan være nok, at vi stopper opp og lytter til en.

En eneste av alle de glemte, av de torturerte og forfulgte og fengslede.

En stemme som får oss til å stoppe og innstendig ber oss : Vær våkne, husk hva som skjedde, fortell,  ikke glem,

 men fortell!!!!

Vi kan og vil fortelle, vi vil huske og vi vet at MOTSTAND NYTTER!

                                                      Mange år etter

Jeg var ikke der, men jeg kjenner duften

Kremasjons – og gasskammerluft.

Det var drøm om frihet som drev dem i dusjen, drøm og ikke fornuft.

Jeg var ikke der, men jeg hører lyden

Kommandosangernes kor

  • Ser de tusen som går i døden, i flokk og uten et ord.

Jeg var ikke der, men jeg hører sangen om lidelse, sorg og savn

Og våren kommer og gresset grønnes på gravene uten navn.

(Bildet lånt fra Bergens Tidende «9. April Blikk», fotograf Tor Høvik)

Til medlemmene i Gestapomuséets Forening og fremtidige medlemmer

Vi nærmer oss slutten på 2020. I dette året feier Norge 75 årsjubileet for frigjøringen. Vi satte alle krefter inn for at Gestapomuséet i Veiten 3 skulle åpnes innen jubileums-årets utgang og var klar den 28.11. til offisiell åpning med statsminister og justisminister mm.

Som dere fikk melding om, så gikk det ikke, og vi måtte avlyse. Vi venter på en ny dato for neste år når statsministeren har tid og når Bergen kommune har fått smitten ned mot null.

Museet fikk vi bygget ferdig til åpningen takket være de generøse gavemidlene som særlig Dag Steinfeld samlet inn. Når tingene endrer seg, vil dere få melding om når dere kan besøke museet for omvisning av Gita o.a.

Ansvarlig for byggingen av Gestapomuséet i Veiten 3 var styret i Gestapomuséet forening, som ble identisk med Plankomiteen for utbyggingen. Plankomiteen har hatt utallige møter og befaringer med drøfting av innhold, tekster, virkemidler og praktiske utfordringer. Gita har hele tiden sørget for koordineringen av fagfolk og befaringer på stedet, samtidig med at hun gjennomførte omvisninger når det lot seg gjøre, mens Cathrine har gitt hjelp med utforming av tekster og EDB innhold. Tor Jan og Helge jobbet intenst med research for å skaffe sikker informasjon til utstillingene. Det var utrolig mye som skulle sjekkes og kontrolleres for at utstillingen skulle være faktisk riktig og gi den rette opplevelse av hva som hadde skjedd i Gestapohuset under 2. verdenskrig. Plankomiteen fortsetter utover i 2021 med å gjøre klar stoffet som skal lagres i Arkivet og databasen for søk på personer i skjermen på gangen. Her vil vi gjerne ha innspill fra medlemmene og andre med stoff om hendelser de vet om og om personer de kjenner, og med eventuelle gaver til museet. Det er viktig at Gestapomuséet hele tiden kan utvikle seg også etter at det først er åpnet.

På siste styremøte fastsatte vi dato for Årsmøtet i Gesatpomuseets forening til onsdag 10. mars kl 18.00 på Festningsmuseet Koengen. Foredragsholder blir Sofie Høgestøl som vil snakke om Internasjonal lov bl.a. med vekt på Torturkonvensjonen og internasjonalt praksis med overvåking av tortur i dag. Temaet vil bli nærmere bestemt på nyåret.

Årsmøtets avvikling blir bestemt av corno-restriksjonen i Bergen.

Til slutt vil vi minne om kontingent-innbetalingen til Gestapomuséets forening. Kontingent er 250,- kr pr år.

Frivilligheten er grunnsteinen i museumsarbeidet. Det var foreningen som startet og som har stått for byggingen av museet. Foreningen vil også gi inspirasjon og oppslutning om museet og gjøre det kjent utover i fremtiden. 

Derfor ber vi alle som ikke har betalt for 2021 om å gjøre det til vår nye medlems-konto: 3633 56 36141

De som har betalt etter 1.11.2020 regner vi med å ha betalt for 2021.

Husk også Grasrotmidlene i Norsk tipping. Vårt organisasjonsnummer: 999 537 294, Veiten 3, 5012 Bergen

Da gjenstår ønsket om God Jul og Godt Nytt år til dere alle

Stein Ugelvik Larsen

leder av Gestapomuséets Forening

Til våre medlemmer

Vi har mottatt den triste melding om at vårt mangeårige medlem Norvald Bolstad er død. Han var en blid og godmodig person og var aktiv med forskjellige private gjøremål til det siste. Da vi snakket med han på Årsmøtet for to år siden spurte han meg.: «Vet du hvor gammel jeg er?», – nei – «jeg er blitt 94 år», svarte han og spøkte i vei. Slik husker vi han, og sender våre hilsener til den nærmeste familie. Norvald var en flott motstandskjemper som måtte tåle mye tortur da han ble pågrepet av Gestapo og Stapo. Vi lyser fred over ditt minne.

Stein Ugelvik Larsen
leder av Gestapomuséets forening

Slik vil vi huske Norvald Bolstad. Interessert og deltagende. Venner med alle. Her fra Minnesmarkering 9. april 2015. Han holder innlegg på møtet. Ved siden av sitter Helge Kaurin Nilsen. (Foto: Kevin Smilden)

Sommerhilsen til alle

Til Gestapomuseets medlemmer og de gode givere som har bidratt til uvurderlig støtte for Gestapomuseets opprettelse.

Mange er nå i ferd med å gå inn i feriemodus og jeg har behov for å gi en kort orientering om situasjonen.

Bruksendring og start på byggingen av museet.
På grunn av forsinket av søknadsbehandling i Bergen kommune (de hadde oversett vår søknad) dro det lenge ut med at vi endelig fikk godkjent bruksendring for lokalene i Veiten 3,  4de etasje fra «lager» til museumsformål. Takket være arkitekt Nina Pettersen og dem hun brukte som konsulenter og støttespillere, gikk dette endelig igjennom.

Dermed ble det klart for å sette i gang med nytt el-opplegg, nye dører, nye låser, og tilpasning av de digitale hjelpemidlene som firmaet Bright skal installere. Sindre Johansen hos Odfjell eiendom har også vært meget viktig med innleiing av firma for to nye branndører og himlinger i noen av takene.

Dette skjedde i denne uken.

Gita var det faste støttepunkt for oss i denne tiden og hun meldte i dag at nå er det meste i gang og blir ferdig før fellesferien. Samtidig med jobbing mot både bruksendring og utflytting fra våre klokaler, har hun hatt flere omvisning. Men nå er strømmen tatt og det blir en puste-periode fremover med besøk. Flott Gita!

Når de siste byggearbeidene er ferdige, vil Kenneth Blomholm og hans mannskap fra Bergen kommunes Bygg avdeling, gjøre ferdig de siste malerarbeider, snekkerabeider, murpuss og rørarbeid. Det teamet har vært enestående i over tre år!!

Når dette også er på plass, vil vi ha den andre nedvask fra det vaskebyrået vi bruker.

Da skal det være klart til at de første digitale installasjoner kan settes opp og at vi kan begynne å prøve ut hvordan de fungere i våre lokaler.

Plankomiteen som har bestått Tore-Jan Ropeid, Helge Kaurin Nilsen, Gita, Øyvind- Harald Bolstad (til før Påske) og meg. Vi har jobbet i tett kontakt med Anne Aspen som er hovedansvarlig for utstillingene. Våre utfordringer er mange, men en viktig balanse er å se for seg at museet skal ha en museal del  (særlig cellene og cellegangen – «analog» heter det nå) og en digital del som fortelle historien om hva som skjedde.

Vi har konservert og etablert cellene stort sett slik som de var under krigen, men med nye dører (en dør i Bjørn West museet i Matre jobber vi med å få tilbake, samt noen dør-lister fra Espeland fangeleir) kikkehull og slåer. Vi er i tvil om noen av celleveggen skal beskyttes av plexiglass for å hindre at skrift/merker i veggene etter fangene skal ødelegges/forvitres?

Innholdet i museet har vi drøftet i detalj og vi vil at det skal vise konsekvensen av nazismens ideologi: «ondskapens kjerne i kontrast mot det humanistiske menneskesyn». Videre søker vi et overordnet motto for deler av museet: «Motstand nytter – men det koster (dyrt?)». Her er det viktig å slipe de korte formuleringene så de reflektere hva som faktisk foregikk og hva man trodde på.

Ellers vil den digitale delen bli fylt med mange innslag som skal formidle det som foregikk i «Skrekkens hus» som det het i en artikkel i BT. Dette jobber vi med og trenger konsulenter og skuespillere for å det få riktig til.

Dere er kanskje kjent med at Kunnskapsdepartementet har bevilget 1 million til Gestapomuseet. Dette kommer etter at Dag Steinfeld hadde forhandlet med Monica Mæland og bl.a. fått organisert et møte i Kunnskapsdepartementet med Tore Sanner hvor også undertegnede delok. Hun kom siden til Bergen og formidlet det glade buskap på forhånd.

I begrunnelsen heter det:
Revidert nasjonalbudsjett
«Ein million til Gestapomuseet i Bergen
Pressemelding | Dato: 12.05.2020
Nr: 96-20
Regjeringa foreslår å gi ein million kroner til Gestapomuseet i Bergen. Pengane skal legge til rette for besøk av elevar der målet er at dei skal lære meir om demokrati og menneskerettar.

– Museet og arbeidet til stiftinga er ei påminning om at vi ikkje må ta fridommen og demokratiet for gitt. Til hausten blir dei nye læreplanane i skulen tekne i bruk. I dei planane er demokrati og medborgarskap sentrale tema. Saman er dette viktige bidrag i arbeidet med å gjere elevar til sjølvstendige og kritiske medborgarar i eit moderne demokrati, seier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Fangeceller med museumsformål
Gestapomuseet held til i Veiten 3 i Bergen sentrum, der Gestapo hadde kontor og arrest for fangar. Museet er under utvikling, og blir i dag drifta på frivillig basis av Gestapomuseets foreining. Det er planar om opning seinare i år.
– Andre verdskrigen er eit mørkt kapitel i norsk historie, og med åra blir det færre tidsvitne. Difor er det viktig å ha gode arenaer slik som Gestapomuseet i Bergen der ungdom kan lære om historia, men også læra av ho, seier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
*   Stiftinga Gestapomuseet har slått seg saman med Stiftinga Espeland Fangeleir. Den nye  stiftinga fekk tildelt ein million kroner under budsjettforhandlingane på Stortinget om budsjettet for 2019. Prosjektløyvinga vart vidareført i statsbudsjettet for 2020. Samla vil stiftinga få to millionar kroner i 2020 viss regjeringa får fleirtal for sitt forslag til revidert budsjett for 2020.»

Videre har Kulturdepartementet etter søknad godkjent at Gestapomuseet er bevilget såkalt «gaveforsterkningsmidler». Det utgjør ca 25 % av de gavene som Dag Steinfeld etter en strålende innsats fikk samlet inn fra gode givere. Det utgjør ca 1,2 millioner.
Bergen kommune bevilget også 100.000,- kr til utbygging av museet, samt 51.000,- kr til driften av Gestapomuseet gjennom Gestapomuseets forening.

For 2020 har vi dermed øket bevilgningene til Gestapomuseet med 2.300.000,- kr. Dette kommer i tillegg til de ca. 4.3 millioner kroner som våre givere i 2019 generøst støttet museet med.
Dette lover godt for at vi skal få bygget ut museet og vi håper på åpning i oktober i år (2020).

Millionen fra Kunnskapsdepartementet skal brukes til vår satsing på skolen og formidling av vårt budskap. Derfor er styret i gang med å planlegge det materiale om Gestapomuseet og å legge opp til en strategi for skole-satsingen. Vi vil også få tilsatt en egen person som formidler til å ta på seg disse oppgavene, og styret vil organisere utgivelsen av det skriftlige.

Alt i alt vil 2020 bli et gjennombruddsår for Gestapomuseet i Bergen, men mye gjenstår.

God sommer og vel møtt til høsten

Stein Ugelvik Larsen

Leder Gestapomuseets Forening

Informasjon 9. april

På grunn av Corona-smitten har vi valgt å avlyse den årlige minnemarkeringen 9. april ved Rotunden utenfor Veiten 3. Vi hadde invitert Helge Kaurin Nilsen til å holde minnetalen og legge ned blomster.

Vi jobber nå aktivt med å bygge museet innvendig og håper på åpning offisielt i midten av Oktober i år. Da vil planlegger vi at det ved denne anledning kan bli organiserte to boklanseringer: Dag Steinfeld og Anne Grethe Smith. Begge med biografier om sine fedre som ble sterkt torturert i Veiten,

Det er også utsikter til at vi kan få fremført Morten Lorentsens skuespill om Gestapo i Bergen.

Så minner jeg igjen om at de spilleglade kan sikre vår grasrotandel i Norsk Tipping med vårt organisasjonsnumemr:999 537 294 Gestapomuseets Forening

Flere detaljer når vi vet mer om fremtiden.

Stein Ugelvik Larsen

Leder av Gestapomuseets forening

Stor medioppmerksomhet omkring Gestapomuseet

Da statsråd Monica Mæland besøkte Bergen i forrige uke arrangerte Dag Steinfeld en omvisning i Gestapomuseets lokaler. Statsråden var tydelig beveget over det hun fikk se – selv om museet enda ikke er innredet – og man følte, ved å lese intervjuet i BT, at hun ser meget positivt på at Gestapomuseet, i samarbeid med Espeland fangeleir, kan komme inn på statsbudsjettet.

På lederplass gikk også Bergens Tidende inn for saken.

Jeg ble oppfordret av Dag Steinfeld til å sende inn en supplerende artikkel til BT, men denne ville ikke BT ha med begrunnelse om at de har allerede nok om saken. Den følger vedlagt og der jeg utdyper betydningen av det arbeidet vi gjør med Gestapomuseet.